Når maten styrer oss - Ultraprosessert mat og avhengighet

I tusenvis av år har vi prosessert maten vår. Men det var først da industrien tok over matlagingen at mye av maten gikk fra å være prosessert til å bli ultraprosessert.  

Ultraprosessert mat (UPM) er matindustriens løsning på konkurransen om deg som forbruker. Denne konkurransen handler om én ting: ditt matinntak. Forskning peker mot at noe av denne maten kan være avhengighetsskapende.

Mat og avhengighet

Matavhengighet er ikke en offisiell diagnose. Men studier viser at gjentatt inntak av UPM kan utløse biologiske og atferdsmessige responser som ligner på avhengighet. Dette inkluderer endringer i hjernens dopaminsystem, tap av kontroll over matinntak, overforbruk, abstinenssymptomer og bruk til tross for negative konsekvenser.

To systematiske artikler har estimert at forekomsten av avhengighet til UPM er 14 % blant voksne og 15 % hos ungdommer. Disse tallene er sammenlignbare med forekomsten av alkohol- og tobakksavhengighet.

Vår biologi er på kollisjonskurs med den nye maten 

Biologien vår er utviklet for å håndtere råvarer – ikke dagens hypervelsmakende, ultraprosesserte mat.

Se for deg ulike skåler - en skål med potet, en med olje, en med salt og en med smaksforsterkere og sukker. Du ville sannsynligvis ikke spist noen av dem alene i større mengder. Men når de kombineres i form av potetgull, kan det føre til at potetgull-hånda ikke stopper før posen er tom. Teksturen spiller også en rolle. Potetgullet som har stått over natta og mistet sprøheten, er langt mindre fristende. 

Hva som gir mat avhengighetslignende egenskaper er et resultat av flere faktorer. Men det er den ultraprosessert maten som utpeker seg, og spesielt visse typer. Disse matvarene skiller seg markant fra råvarene på grunn av en kombinasjon av egenskaper, som sammen bidrar til deres effekter. Vi trenger mer forskning for å fullstendig forstå mekanismene bak matavhengighet og hvordan maten påvirker oss. Likevel peker forskningen på noen faktorer:

Vår fysiologi er gjennom evolusjonen utviklet for å håndtere råvarebasert mat. Samtidig er vi biologisk tiltrukket av mat som gir rask energi, slik som sukker og fett. Gjennom menneskets historie har dette vært en fordel i tider med knapphet. Men i vårt moderne matmiljø blir denne driften utnyttet. Utfordringen oppstår når maten vi spiser er optimalisert til å trigge de biologiske driftene som får oss til å spise. 

Selv om vi søker fet og søt mat finner du ikke råvarer med høyt innhold av slike ingredienser i kombinasjon. I UPM finner du ofte kombinasjoner av sukker, raske karbohydrater, fett og salt, i optimale forhold, som får det til å kile ekstra i hjernens belønningssystem, og sukker og fett stikker seg ekstra ut. Dette kalles hypervelsmakende mat, og aktiverer belønningssystemet langt utover det naturen hadde tiltenkt.

Mens råvarer frigjør næringsstoffer gradvis, inneholder UPM ofte næring som er lett tilgjengelig i fordøyelsen. Vi bruker nøtter som eksempel - til tross for sitt høye innhold av fett, har ikke nøtter samme avhengighetsskapende egenskaper som den ultraprosesserte, hypervelsmakende maten. I nøttene er fettet pakket inn i komplekse strukturer, som langsomt brytes ned gjennom fordøyelsen vår. I UMP er strukturen (matens matriks) ofte brutt opp og sukker og fett lett tilgjengelig, noe som fører til raskere og sterkere dopaminrespons i hjernen. Dette er sammenlignbart med hvordan vanedannende stoffer som nikotin virker: det handler ikke bare om innholdet, men også hvor raskt det virker i kroppen. Røyk frigjør nikotin raskt, og er mer avhengighetsskapende enn et nikotinplaster. Men også andre aspekter med maten ser ut til å ha betydning. Aromastoffer, smaksforsterkere og konsistensmiler forbedrer smak og gjør maten mer likbar, og ser ut til å spille en rolle i matens avhengighetsskapende potensial. 

Se på det slik: råvarene har egenskaper som får oss til å spise, men også bremse. Noe ultraprosessert mat mangler egenskapene som aktiverer bremsen like effektivt. 

Vi vil understreke at UPM-kategorien omfatter er bredt spekter av matvarer, og ikke alle matvarer under denne kategorien anses å ha avhengighetsskapende egenskaper. 

Matindustri og tobakksindustri hånd i hånd?

På 1980-tallet begynte tobakksindustrien å investere i matvaresektoren. Philip Morris og R.J. Reynolds kjøpte opp store matvareselskaper som Kraft, General Foods og Nibisco. Med seg brakte de sin ekspertise fra utvikling av tobakk, og anvendte den på produksjon og markedsføring av UPM. De tok i bruk ingredienser for å forbedre smak, tekstur og utseende, noe som gjorde produktene mer attraktive. Samtidig ble markedsføringsstrategier, tidligere brukt for å øke forbruket av tobakksprodukter, overført til matvareindustrien for å stimulere til økt forbruk av UMP. 

Det ser altså ut som at tobakksindustrien har spilt en rolle i å dytte maten vår i en mer hypervelsmakende retning ved å bruke lignende metoder som ble brukt for å maksimere det vanedannende potensialet av tobakksprodukter.

Når maten styrer oss

Når du venter på bussen og ikke klarer å slutte å tenke på bollen, kan det være fordi du nettopp gikk forbi en kiosk og ubevisst fikk med deg reklamen, eller fordi bollelukta blir altoppslukende. 

Samtidig som noe av maten vår er designet for overspising, er samfunnet designet for å konstant minne deg på at den finnes. Vi omgis av stimuli som bevisst og ubevisst påvirker våre matvalg, og vi ledes mot impulsive valg. En reklame du går forbi kan være nok til å trigge ditt hedoniske system - systemet som søker nytelse og belønning og som roper på matlignende produkter selv om du ikke er sulten. Det har potensial til å overkjøre systemet som får oss til å spise etter sultfølelsen vår, og det kan være vanskelig å skille mellom lyst og behov. 

Det er lett å tro at vi har større kontroll over matinntaket enn vi faktisk har. For forskning tyder på at for en del av befolkningen styrer maten oss, ikke omvendt. Det er på høy tid å anerkjenne at noe av maten vi omgir oss med kan spille på våre biologiske mekanismer på måter som ligner på avhengighet.

Vi vil med tiden få mer kunnskap om temaet UPM og avhengighet. For hva skal man gjøre? Vi kan ikke slutte å spise (men husk at det er visse typer ultraprosesserte matvarer som har avhengighetsskapende potensial). Men det stiller også råd som “alt med måte” og “vi må lære oss måtehold” i et nytt lys. For måtehold blir vanskelig, når maten er designet for at du skal komme tilbake etter mer. Muligens vil vi også se på enkelte råd på en annen måte - som “du bør ikke ekskludere sjokolade når du skal ned i vekt” . Kanskje vil det vise seg at noen personer i perioder må være ekstra strenge, og holde seg unna visse produkter, i alle fall for en periode. 

Vi håper på mer bevissthet på hvordan kombinasjonen av UPM, tilgjengelighet og markedsføring påvirker oss, slik at vi får endringer på samfunnsnivå som gjør at vi forbrukere slipper å bli trukket inn i et mønster av overforbruk. Mat er tross alt ikke bare næring - det er også big business.

Kilder: 

Fazzino, T. L., Jun, D., Chollet-Hinton, L., & Bjorlie, K. (2023). US tobacco companies selectively disseminated hyper-palatable foods into the US food system: Empirical evidence and current implications. Addiction. https://doi.org/10.1111/add.16332

Gearhardt, A. N., Bueno, N. B., DiFeliceantonio, A. G., Roberto, C. A., Jiménez-Murcia, S., Fernández-Aranda, F., ... & Schulte, E. M. (2023). Social, clinical, and policy implications of ultra-processed food addiction. BMJ, 383, e075354. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-075354

LaFata, E. M., Allison, K. C., Audrain-McGovern, J., & Forman, E. M. (2024). Ultra-Processed Food Addiction: A Research Update. Current Obesity Reports, 13(2), 214-223. https://doi.org/10.1007/s13679-024-00569-w

Nguyen, K. H., Glantz, S. A., Palmer, C. N., & Schmidt, L. A. (2019). Tobacco industry involvement in children's sugary drinks market. BMJ, 364, l736. https://doi.org/10.1136/bmj.l736