Dette er ultraprosessert mat
Ultraprosessering har fått mye oppmerksomhet, og ikke uten grunn. Men det er viktig å forstå at det er vesentlige forskjeller mellom prosessert og ultraprosessett mat.
Vi har prosessert mat siden tidenes morgen. Fra den første gangen mennesket tørket kjøtt eller fermenterte grønnsaker, har prosessering vært en nøkkel til overlevelse og matkultur. Denne tidlige formen for prosessering bidro til å bevare næringsstoffer, forbedre matsikkerheten og skape et variert kosthold.
Men det var da maten gikk fra å være prosessert til å bli ultraprosessert at folkhelseutfordringene skøt fart. Ultraprosessert mat er nå koblet opp mot økt risiko for 32 helseutfall, som hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, fedme, samt psykiske helseutfall som angst og depresjon.
Ordet ultraprosessert mat kommer fra klassifiseringssystemet NOVA. Siden vi begynte å forske på ernæring har vi hengt oss opp i næringsstoffer. NOVA deler matvarer inn i grupper basert på hensikt og omfang av prosessering.
Verden over ser vi at den ultraprosesserte maten tar over de tradisjonelle kostholdene. At denne type maten utgjør en betydelig del av kostholdet betyr at det er mindre plass for råvarer og minimalt-prosesserte matvarer. Å begrense inntaket ultraprosessert mat kan derfor gi store helsefordeler.
NOVA-klassifiseringen
Gruppe 1: Råvarer eller minimalt-prosessert mat
Mat slik du finner den i naturen. Den kan ha gjennomgått noe prosessering, slik som fjerning av uspiselige eller uønskede deler, kutting, pasteurisering, tørking, koking, frysing eller maling.
Hensikt med prosessering:
- Sørge for at man skal kunne lagre maten, øke holdbarheten og sørge for enklere og mer variert tilberedning.
Eksempler: Ferske, frosne og tørkede frukt/bær/grønnsaker samt juice uten tilsetninger, korn og mel, belgfrukter, kjøtt, fisk, sjømat, egg, melk, nøtter, frø, krydder, urter, fersk eller pasteurisert yoghurt, te, kaffe.
Gruppe 2: Prosesserte kulinariske ingredienser
Ingredienser som lages av råvarer og minimalt prosessert mat gjennom pressing, raffinering, sentrifugering o.l.
Hensikt med prosessering:
- Lage ingredienser som skal brukes for å tilberede råvarer og minimalt prosessert mat.
Eksempler: olje, smør, fett, sukker, honning, sirup, plantestivelser, salt.
Gruppe 3: Prosesserte matvarer
Tilberedning av råvarer og minimalt prosessert mat. Maten kan være tilsatt ingredienser som salt, sukker og olje, men også tilsetningsstoffer for å øke holdbarheten og hindre spredning av mikroorganismer. Kan ha blitt tilberedt ved metoder som koking, steking og fermentering.
Hensikt med prosessering:
- Øke holdbarheten.
- Ivareta mattrygghet.
- Gjøre maten bedre ved å forbedre matens egenskaper.
Eksempler: Hermetiske grønnsaker og belgfrukter, syltede grønnsaker, ristede og saltede nøtter, røkt eller speket kjøtt og fisk, frukt i sirup, noen typer brød (f.eks hjemmelaget, Godt Brød), naturell yoghurt, gulost.
Gruppe 4: Ultra-prosesserte matvarer
-
Industriprodukter ofte laget av ekstrakter, slik som vegetabilsk olje, stivelse, proteinisolater, sukker og sukkerarter.
-
Ofte også tilsatt kosmetiske ingredienser, altså ingredienser som tillegger maten egenskaper den egentlig ikke har. Eksempler er aromastoffer, emulgatorer, konsistensmidler, smaksforsterkere, farge- og søtstoffer.
-
Kan ha gjennomgått prosesseringsmetoder for å gi produktene egenskaper som appellerer ekstra til oss forbrukere, slik som ekstrudering (en prosess der deig behandles med høy varme og trykk, og som endrer kornets tekstur).
Hensikt med prosessering
- Lage mat som er klar for å spises, hypervelsmakende, som er lønnsomt for industrien, og som kan fortrenge alle andre matvaregrupper.
Eksempler: Brus, godteri, frokostblanding, mellombarer, kjeks, margarin, noen kjøttprodukter som pølse og nuggets, fiskepinner, smaksatt yoghurt, noen typer industribrød.
KILDER
Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, et al. Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell Metab. 2019;30(1):67-77.e3. doi:10.1016/j.cmet.2019.05.008
Lane, M. M., Gamage, E., Du, S., Ashtree, D. N., McGuinness, A. J., Gauci, S., Baker, P., Lawrence, M., Rebholz, C. M., Srour, B., Touvier, M., Jacka, F. N., O’Neil, A., Segasby, T., & Marx, W. (2024). Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: Umbrella review of epidemiological meta-analyses. BMJ, 384, e077310. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-077310
Monteiro, C.A., Cannon, G., Lawrence, M., Costa Louzada, M.L. and Pereira Machado, P. 2019. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome, FAO.
Monteiro CA, Cannon G, Levy RB, Moubarac JC, Louzada ML, Rauber F, Khandpur N, Cediel G, Neri D, Martinez-Steele E, Baraldi LG, Jaime PC. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutr. 2019 Apr;22(5):936-941. doi: 10.1017/S1368980018003762. Epub 2019 Feb 12. PMID: 30744710; PMCID: PMC10260459.
Har du ved forsøkt på vektnedgang "spist mindre, trent mer", men følte at noe var feil?
Ved kaloritelling blir viljestyrke premisset for å lykkes. Du jobber ikke med bakenforliggende årsaker.
Mer og Mindre er for deg som ønsker livsstilsendring. Sammen jobber vi for å finne løsninger som passer deg.
